• slide00.jpg
  • slide01.jpg
  • slide02b.jpg
  • slide03.jpg
  • slide04.jpg
  • slide05.jpg
  • slide06.jpg
  • slide07.jpg
  • slide08.jpg
  • slide09.jpg
  • slide10.jpg
  • slide11.jpg
  • slide12.jpg
  • slide13.jpg
  • slide14.jpg

Det hele startet med en utfordring. Vi er alle kolleger og jobber i det som nå heter Media Norge Trykk Oslo. I en samtale tok det ene ordet det andre, og plutselig var vi enige om at vi skulle gjøre et forsøk på å gå Besseggen, til tross for Terje's høydeskrekk. Vi har også egen "klubbsang" som følger oss over alt. Vårt motto har vært "Til topps med kvalitet" som gjenspeilet avdelingen vi jobbet i tidligere, men rundt juletider 2004 var Arne på shopping og kjøpte egne glass med inngravert Fjellbukkene som ble vårt nye navn. Deltagere på alle turer har vært Jan Kihle, Arne Gunnestad, Terje Hansen og Lars Frøystein.

1998: Turen ble planlagt for å utnytte tiden maksimalt, så det ble det lagt opp til en tur på Galdhøpiggen før vi skulle gå Besseggen. Vi nådde Galdhøpiggen, men på grunn av svært dårlig vær dagen etter, kom vi oss aldri over Besseggen. (Vi reiste innom Bjørneparken i Flå som ble en gedigen nedtur.)

I 1999 gjorde vi et nytt forsøk på Besseggen, og denne gangen gikk det bra, med nydelig vær og godt humør. På toppen ble det overrekkelse av "Høydeskrekkprisen-99", inkludert champagne i stettglass. Ferden gikk videre til Sognefjellshytta, med tur opp på Fanaråken for de sprekeste. Fint vær, men skyer helt på toppen frarøvet oss utsikten.

I 2000 valgte vi Glittertind, med utgangspunkt Glitterheim (7-8 km å gå fra grensen i nasjonalparken). Regnet øste ned hele kvelden og natten før vi skulle gå, men da vi våknet var det skinnende sol og nysnø på toppene. Ut over dagen skyet det til (som vanlig), så utsikten fra toppen gikk vi glipp av i år også. Bedre lykke neste gang...

I 2001 gikk turen til fantastiske Nigardsbreen. Det ble en kjempefin tur, hvor vi bodde på Solvang Kafé og Pensjonat. Fin tur gjennom Hemsedal, Lærdal (snartur i tunnellen til Aurland), via Sogndal til Jostedalen. Anbefales!

Svartdalen ble målet i 2002. På grunn av en liten "memory-feil" rakk vi ikke båten fra Bygdin til Torfinsbu. Heldigvis! Vi gikk den fine turen inn langs vannet, med mørke skyer mot vest. Det ga oss et nydelig lys hele veien inn. Spekemat smakte nydelig til middag. Tidlig opp dagen etter i flott vær, så vi skulle være sikre på å nå båten fra Gjendebu. Ingen problemer, og en nydelig tur gjennom dalen til en voldsom utsikt nordover i Jotunheimen, med den grønne Gjende i forgrunnen. Utsikten mot Bukkelægret ga muligens ideen for neste års tur. Vi får se...

2003 ble nok kanskje høydepunktet så langt. Vi bodde på Tangen pensjonat på Årdalstangen, kjørte til Hjelle hvor vi parkerte bilen før vi tok en minibuss til Turtagrø. God frokost på det nye Turtagrø ga oss et godt grunnlag på veien over Keiserpasset til Skogadalsbøen. En kjempetur og Skogadalsbøen stod frem som den rene kongsgården hentet fra eventyrene. Så den ubeskrivelig fine turen ned til Hjelle som ga alt hva man kan forvente seg å se i fjellheimen. Ta en titt på bildene, de taler for seg...

Bukkelegeret ble neste utfordring i 2004. Mange hadde igjen gjort forsøk på å stoppe Terje, med skremsel om en bratt tur med livet som innsats. Artikler i Aftenposten, andre oppvokst i fjellheimen og alle de som hadde hørt, men aldri gått der selv. Nok en gang fikk vi et nydelig skyfritt vær, og Turen ble en nytelse for alle. Jan serverte kaldt Aass-øl på toppen, og det gikk så greit at vi rakk siste båt fra Memurubu. Riktig nok var det satt opp ekstrabåter, men vi rakk den opprinnelig siste avgangen kl 16:30 selv om vi ikke kom med.

Vi må bruke oppfinnsomheten for å finne nye turmål i Jotunheimen. Valget blir turen fra Leirvassbu til Gjendebu i 2005. Det er bare ett problem, og det er å komme seg fra Gjendesheim til Leirvassbu, for bussene har begynt skoleruter så sent i august og da tar de kapasiteten og bussene stopper å kjøre over etter sommersesongen. Avtalen med Synnøve på Gjendebåtene går i vasken fordi hun må være på Ungdomsherberget på Valdresflya pga sykdom. Ingen andre har muligheten, før vi treffer en hyggelig mann fra Stavangerkanten. Han kjører oss over til Tessand med vår bil, setter den pent fra seg på Gjendesheim og legger nøklene i kiosken. Spennende når vi kom tilbake om bilen stod der eller ikke... Herlig mat på Leirvassbu, fiskesuppe, indrefilet og deilig mousse til dessert. Fint vær og en enkel tur ned til Gjendebu. Litt problemer med Arne som tråkket over flere ganger. Båten tilbake og velfortjent dusj, pizza og øl på Bergo.

Rasletind ble målet i 2006. Vi hadde reservert "suiten" vår på Bergo i god tid på grunn av "trubadurfestivalen" som avvikles på Bergo. Flott arrangement og mange fine musikkopplevelser. Det hindret oss ikke i å komme tidlig av sted, og litt før kl. 10 satte vi kursen fra vandrerhjemmet på Valdresflya mot Rasletind. 700 høydemeter skulle forseres på delvis merket rute. Dessverre måtte Terje resignere etter 1,5 time på grunn av smerter i ryggen. Turen gikk greit, den siste delen i tåke, men det tok ikke lang tid på toppen før det lettet og vi fikk en flott utsikt.
Vi hadde også planer om å gå Knutshø, men på grunn av tidsnød gjorde vi om planene og gikk opp på Bitihorn før vi satte kursen hjemover. En morsom topp, vi fikk regn og tåke på vei opp, men vel oppe lettet skydekket og vi fikk på nytt en flott utsikt.

2007 10 årsjubileum!!! Dette ble en annerledes tur i forhold til tidligere. Det ble tidlig klart at Rallarvegen på sykkel skulle bli neste utfordring på det som skulle feires som jubileum 10 år etter den første turen til Galdhøpiggen. Arne fikk selvfølgelig ansvar for bestilling og tilrettelegging av turen Oslo-Haugastøl, og retur med Flåmsbanen og Bergensbanen fra Myrdal tilbake til Oslo. Fra Oslo S til Drammen fikk Arne og Lars stå foran i lok'et og fikk et innblikk i trafikken inn mot Oslo i morgenrushet. Det så en stund ut som togturen ville gå i vasken på grunn av stor rasfare etter mye nedbør ved Gulsvik. Vi var heldige og slapp som første tog forbi det utsatte stedet og kom til Haugastøl på tidtabell. I iveren på å komme avgårde, dro Arne, Jan og Terje av sted mens Lars gjorde de siste forberedelser til avreise fra Haugastøl. Etter 15 min sykling mot Finse og ingen andre var å se, kontaktet Lars forbipasserende for å høre om de hadde sett 3 fjellbukker på veien. Jo, det var mulig at de var bak og en telefon til Jan kunne bekrefte at så var tilfelle. Gutta hadde syklet feil og havnet i et hyttefelt på Haugastøl! Er det mulig?? Flott tur til Finse, med god middag og tidlig i seng. 3 °C vind og kraftig regn var det som møtte oss når vi tok fatt på veien til Flåm. Det ble en opplevelse i seg selv å møte fjellet under slike forhold. Turen ned til Flåm gikk som en drøm. Den varme luften nede i dalen ga en god tørk på klærne. Arne hadde arrangert en flott seanse i Flåm, med middag og fremvisning av en flott infofilm og Flåm, og et hyggelig møte med "Fjellbukkane" fra Flåm. Flott tur med flåmsbanen var prikken over i'en, der alle fikk stå foran sammen med lok-føreren.

I 2008 ble turmålet relativt tidlig klart. I midten av februar anbefalte vår bedriftslege Stein Brudal oss en fin topp i nærheten av Beito. Det var Mugnetind, og selv om den ikke var på mer enn 1738 moh, var det vel verd en tur på grunn av den flotte utsikten. I utgangspunktet synes vi ikke høyden var noe å skryte av, men det kunne passe med en fin dagstur med utgangspunkt 330 (leiligheten på Bergo).
Vi reiste oppover i kjent stil, og det ble tidlig kvelden. Tidlig oppe dagen etter kunne vi konstatere at tåka lå langt ned i dalen, det hadde kommet 20 cm nysnø på Valdresflya noen dager før, så en gjenglemt stil-longs måtte erstattes på sporten. Vi fikk noen tips i forhold til kjøring og om stien opp. Lett åpent terreng med god utsikt hele turen. Nok en gang snudde været, og jo høyere opp vi kom, desto bedre ble været. Synet som møtte oss i det vi kom over kammen på toppen kan bare ikke beskrives. Dette hadde vi aldri trodd! Et nydelig panorama mot Jotunheimen, Arne fikk tårer i øyekroken når han så "hjem" til Ranastongi og de andre fjellene i Hemsedal. Utsikt i alle retninger, med klar og god høstluft. Dit vil vi igjen...

I 2009 begynner det igjen å bli vanskelig å finne et fint turmål i Jotunheimen vi kan nå på en  dag. Vi planlegger tur den første helgen i september, og denne gangen faller valget på Kvassryggen (2071 moh), med utgangspunkt i utsiktsplassen ved Knutshø på Valdresflya. Det som møter oss er et ordentlig ruskevær, med regn og lavt skydekke. Terje måtte dessverre reise ned før vi reiste til fjells, og Jan var preget av en vond skulder. Vel av sted ble det vått, vått og vått. Toppen var beskrevet som en svært lett topp, men vi brukte likevel dagen. Det var lett å finne fram, men når vi passerte rundt 1800 moh gikk vi inn i nysnø som gjorde steinene glatte, og motivasjonen for å nå toppen var ikke helt som den pleier. Vi kom likevel opp, det snødde, og det var rimelig kaldt når vi spiste maten vår. Arne kurerte "skrekken" han hadde på snøfonna på vei opp, og nedover gikk det så det suste på blanke buksebaken. Vi kom i nærkontakt med reinsdyr og en flokk med ryper. Godt å komme tilbake  til rom 330 med en varm dusj og en kald øl, og deretter to! store pizzaer på Peppes. Den rakk til lunsj på hjemveien dagen etter. Jo, det var strabasiøst å komme opp, men det var en flott opplevelse likevel. Utsikt? Ja det får vi ta igjen en annen gang...

2010 og ny utfordring med utgangspunkt i Beitostølen står for tur. Lars har tidligere i år gått Knutshøe for å sjekke om dette kan være et alternativ i år. Det var det helt klart, og med et fantastisk klarvær, helt skyfritt med klar høstluft ble dette en virkelig flott tur. De to bratte partiene som kunne skapt problemer for Terje ble forsert med den største enkelhet. Se bare bildene, det kan likevel se ut som frykten herjer i Terjes øyne... Luftambulansen var på oppdrag, og landet like bak oss uten at vi så detaljene. Det var kanskje like greit. Ellers var det fornøyelig å se alle menneskene som gikk Besseggen denne flotte septemberdagen. Fra selve Knutshøe var det en fantastisk utsikt, med topper skinnende hvite fra snøværet som kom over Jotunheimen 14 dager tidligere. Suiten vår på Bergo var denne gangen opptatt, og siden vi i år reiste opp fredag passet det å bruke hytta til Schibsted Trykk som utgangspunkt. Det var et godt valg, og vi hadde det svært hyggelig med god mat og tilhørende god drikke. Konklusjonen er at bedre turvær er det ikke mulig å få. Takk!

Kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.